Skitur!

Beina er litt skjelvne og en følelse av å være fem år gammel, uredd og uvitende strømmer gjennom meg. Jeg er litt ustødig der jeg står og ser utover landskapet, nydelige snødekte fjell og tretopper. Det rasler i buskaset ved siden av meg, men jeg enser det ikke. Jeg er helt oppslukt i den fantastiske følelsen og idet jeg setter utfor har jeg bare lyst til å skrike, skrike av glede. Et hyl fylt av eventyrlyst og spenning blir slengt mellom de snødekte fjellene og jeg er ikke lengre en ansvarsfull, stresset ungdom, men en fem år gammel jente som tar sine første steg på ski og setter utfor sin første bakke. Beina vakler og skjelver litt, jeg har ikke helt kontrollen, men nå gjør det ingen verdens ting. Jeg er så lei av å alltid ha kontroll, alltid være den som alle skal stole på, alltid den ansvarlige som alltid roper høyest og alltid tar standpunkt. Alltid den som vet hva som er riktig og galt, alltid den siste som forlater lokalet og alltid den som får alt ansvar. Nå sa jeg fra meg ansvaret og kontrollen, det var bare meg og bakken. Vinden slår imot meg og det suser i ørene, jeg lukker øynene ett øyeblikk og bare nyter det å være en fem år gammel ansvarsfri ungdom som står på ski for første gang på lenge. Skien min treffer en dump og jeg blir slått ut av balansen, men henter meg raskt inn igjen etter ett lite sving med staven. Så herlig det er å bare suse utfor bakken! Beina skjelver litt enda og jeg har store problemer med å holde meg oppe, men jeg stoler på meg selv, jeg tror at jeg skal klare det og før jeg vet ordet av det er jeg i bunnen av bakken. Her fortsetter turen, så herlig med årets første skitur!

- Skrevet i påsken 2009 - MayLinn